torsdag 29. oktober 2009

Definisjon: digital kompetanse


I leksjonen "Nye rammevilkår..." har vi lest Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen sine definisjoner av begrepet digital kompetanse. Slik jeg ser det har alle grunnleggende ferdigheter som utgangspunkt, og holdninger til slutt som kompletterer det å være digitalt kompetent. I midten er de mer ulike i formuleringene, hvor de etter det jeg kan se, har diverse elementer av viderekommen kunnskap og forståelse. Som lærer vil jeg si at deres definisjoner inneholder det vi må lære elevene i løpet av deres skolegang. Vi må først gi de kunnskap om hvordan man i det hele tatt bruker en datamaskin, deretter hvordan man bruker en datamaskin i læringsarbeidet, og til slutt hvordan man i det store og hele skal oppføre seg på nettet.

-magnus

mandag 26. oktober 2009

Stenger min skole elevenes mediekultur ute?


Som IKT-koordinator burde jeg kanskje visst mye om hvordan mine kolleger bruker IKT i undervisningen. Jeg burde kanskje også hatt en større rolle i forhold til å veilede og implementere pedagogisk bruk av IKT-verktøy og pedagogiske programmer. Dessverre har det meste av min IKT-tid gått til å få maskinparken opp å gå, vedlikehold, installeringer og kontakt med IT-avdelingen i kommunen når det oppstår større problemer. Likevel har jeg en viss oversikt i forhold til å besvare spørsmålet i overskriften.

Og svaret mitt må dessverre bli ja. Begrensningene hos oss er utstyrsmangel, for liten kunnskap blant lærerne og for lite fokus og planer fra ledelsen sin side. Dette fører til et umotivert kollegiet uten en klar formening om hvordan man skal implementere IKT i undervisningen. Generelt ligger forholdene lite til rette for å bruke IKT.

Først utstyr. Alle lærere og elever har stasjonære PC'er som arbeidsverktøy. Hele skolen deler på 1 prosjektor og noen få bærbare PC'er. Det inspirerer ikke akkurat til å lage presentasjoner, vise fram videosnutter, bilder o.l. fra nettet, bruke nettressurser i plenum osv. Datarommet er også så lite at det ikke er plass til lerret og prosjektor. Det ideelle er selvsagt at man kunne vist elevene fremgangsmåter på stort lerret samtidig som de jobber på sine maskiner.

Tidligere har ledelsen ved skolen hatt lite fokus på IKT etter min mening, derfor har det vært tilfeldig hvor mye hver enkelt lærer har benyttet IKT i undervisningen. Dette er i ferd med å endre seg nå da vi har fått ny ledelse i høst, som nå skal sette av tid på fellestid framover, slik at vi får øvd oss på læringsplattformen It's Learning. Undertegnede og en lærer til har blitt kurset slik at vi skal være med å veilede. I tillegg er midler til mer utstyr under oppseiling. Det blåser en ny vind over vår skole...:-)

-magnus

søndag 18. oktober 2009

Hvilke digitale ferdigheter trenger lærerne for å kunne undervise i tråd med læreplanens mål?


I denne artikkelen vil jeg se nærmere på hva en lærer bør besitte av digitale ferdigheter dersom han/hun skal kunne ivareta læreplanens mål i sin undervisning. Da IKT ikke er et enkeltstående fag, men er lagt inn som en grunnleggende ferdighet i alle fag, vil det i praksis si at alle lærere er pålagt å undervise sine elever i IKT. Det vil også si at vi lærere er nødt til å tilegne oss digital kompetanse, dersom vi skal gjøre jobben vår riktig.

Først vil jeg ta en titt på læreplanen hvor IKT er en av fem grunnleggende ferdigheter i alle fag, sammen med det å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og å kunne regne. At IKT er en grunnleggende ferdighet er det ingen tvil om, men man kan spørre seg om ikke IKT burde vært et eget fag i tillegg. Når vi ser på fagene i læreplanen er de tildelt en viss tidsramme i grunnskolens ordinære fag-og timefordeling jamfør rundskriv F-012-08. Her faller IKT utenfor, og dermed er det ingenting som forteller hvor mye man skal jobbe med digitale verktøy i skolearbeidet. Læreplanen viser heller ikke til noen konkrete verktøy eller programmer elevene skal kunne. Når man ser på kompetansemålene fra læreplanen i Heidi Albertsens artikkel, så synes jeg at mange av dem gir rom for store variasjoner. La oss for eksempel se på et mål i norsk etter 7. trinn hvor vi leser som følger: "Eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy"(UFD, 2006). Om sammensatte tekster står det i hovedområder for faget: "Sammensatte tekster omfatter tekster der lyd, språk og bilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen omfatter både tradisjonelle uttrykksformer som bøker, teater, film og aviser, og nyere, som musikkvideoer og nye digitale uttrykksformer"(ibid). Her er det utallige muligheter som kan utnyttes og implementeres i undervisningen, men hva burde vært likt for alle å lære seg? Som i ovennevnte sitat står det ofte i læreplanen at elevene skal utføre noe "ved hjelp av digitale verktøy". Da ville det kanskje vært en fordel om forslag til programmer og verktøy sto oppført.

Så hvilke digitale ferdigheter trenger lærerne når læreplanen er såpass åpen i forhold til tidsbruk og innhold?

Jeg har sett på noen kilder som kan hjelpe oss lærere til å forstå hvilke ferdigheter vi trenger. Som et utgangspunkt mener jeg at det vil være lurt å se på hva målet med skolegangen er, og se IKT i den sammenhengen. Da leser jeg i Kunnskapsløftets innledning at: "Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi."(UFD, 2006). Vi som lærere skal altså forberede elevene til å kunne klare seg selv i framtidig arbeidsliv og fungere ute i samfunnet generelt. Vi må dermed se på hvilke digitale ferdigheter som kreves i så måte. Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ola Erstad, har sett denne sammenhengen i sin definisjon av digital kompetanse: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2005, s.12). Seinere går Erstad nærmere inn på hva dette innebærer i følgende skjema(ibid, s.134):


Dette skjemaet mener jeg dekker mange ferdigheter vi som lærere må gi elevene våre, for at de skal kunne, som Kunnskapsløftet sier, møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Som nevnt sier Kunnskapsløftet også at opplæringen skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Dermed må vi gi elevene kunnskaper om hvordan man kan ta hånd om seg selv, og andre, i dataverdenen. Da kommer vi inn på holdningsarbeid og hvordan man skal oppføre seg på Internett. Morten Søby, forfatter av "Digital skole hver dag", har inkludert holdninger i sin definisjon av digital kompetanse: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, 2005, s. 8) Seinere konkretiserer han definisjonen: "Vi trenger ferdigheter i bruk av digitale verktøy og programvare, vi trenger kunnskaper om hvordan vi kan utnytte verktøyene for faglig utvikling, kreativ utfoldelse og berikelse, og vi trenger holdninger og retningslinjer som hjelper oss å være kritiske og digitalt dannede(ibid s. 36).

Delane i digital kompetanse og læringsprosessen (Søby, 2005, s.36)

Det er vanskelig å si konkret hva en lærer totalt sett trenger av digitale ferdigheter utifra å se på alle målene hvor læreplanen inkluderer bruk av digitale verktøy. Man kunne kanskje ønsket seg at læreplanen inneholdt en liste over forslag til verktøy og konkrete ferdigheter det skulle undervises i. Samtidig ser jeg faren med at den fort kan bli utdatert, i tillegg til at nye verktøy og ferdigheter kommer til. Det er lang tid mellom reformene om vi ser det gjennom dataverdenens øyne. Men en fristende tanke er en IKT-læreplan som blir oppdatert foran hvert skoleår. Klarer vi som lærere å formidle ferdigheter og kunnskaper, inspirere til kreativitet og legge til rette for dannelsen av gode holdninger, så gir vi elevene evne til å møte livets oppgaver og kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv.

-magnus
____________________________________________________________
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
St.meld.nr.30 (2003-2004), Kultur for læring, Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement.
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 10.10.2009]
UFD. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Tema/Lareplaner/ [Lastet ned 10. 10. 2009]

mandag 12. oktober 2009

Er læreren flaskehalsen?


Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Min første tanke er at det virker litt lettvint å skylde på lærerne. På skolene er det ledelsen som har det overordnede ansvaret for at læreplanen og andre styringsdokumenter følges opp. Ledelsen må også legge til rette for lærerne slik at de har tid og mulighet til å sette seg inn i nye ting som kommer. En annen tanke er at det blir store forskjeller blant lærerne rundt omkring dersom hver enkelt skal passe på å få med seg alt av nye forskrifter mot for at ledelsen informerer og legger til rette. Er derimot alt lagt til rette og læreren ikke følger opp er saken en annen. Da gjør man rett og slett ikke jobben sin.

Liten kompetanse->kvier seg for å ta det ibruk->vet ikke hvordan man tar det i bruk->-> løsningen er at ledelsen må sørge for at læreren blir kurset.

-magnus

mandag 5. oktober 2009

Har du selv, eller noen du kjenner vært utsatt for situasjoner der "fila er borte"?


I motsetning til Edwin som lagrer i P:\lerere\edwin\ så er vi i G:\. Der er det opprettet diverse mapper, en av mappene er "Felleskataloger". Der lagres informasjon som skal ut til alle lærerne og lærerne lagrer informasjon, fagplaner, tidsplaner osv. Vi kan også lagre i vårt personlige område som er H:\.

To tilfeller hvor kolleger fortvilet har kommet til meg som IKT-koordinator og sagt at "fila er borte":

1. Ved ett tilfelle hadde en lærer lagret over en fil som lå i Felleskataloger. Den som lagret den opprinnelige filen, hadde lagret den direkte dit uten backup et annet sted. Dermed var filen tapt.

2. Sletter man filer i serveren blir de direkte borte uten at man har sikkerheten gjennom "papirkurven". I dette tilfellet skulle en person rydde i filene sine og slettet feil fil.

Konklusjon: Det er et skjørt system hvor noe fort kan gå galt. Det avhenger av at man holder tunga rett i munnen når man lagrer arbeider. Og bevisstheten med å ta backup av arbeidene sine må være en innarbeidet rutine ved skolene.

Det er det ikke hos oss. På vår skole får ingen lov å lagre på harddisken. Dermed er det ingen som tar backup av arbeidene de lagrer i G:\, selv om de har mulighet til å lagre backup i H:\. (Dette må jeg ta opp, og få de til gjøre!)

En annen løsning kunne vært at alle hadde en USB-minnepenn hvor man kunne tatt backup. Et problem da igjen er at de kan bli rotet bort (og at evt. sensitiv informasjon kommer på avveie).

-magnus