I denne artikkelen vil jeg se nærmere på hva en lærer bør besitte av digitale ferdigheter dersom han/hun skal kunne ivareta læreplanens mål i sin undervisning. Da IKT ikke er et enkeltstående fag, men er lagt inn som en grunnleggende ferdighet i alle fag, vil det i praksis si at alle lærere er pålagt å undervise sine elever i IKT. Det vil også si at vi lærere er nødt til å tilegne oss digital kompetanse, dersom vi skal gjøre jobben vår riktig.
Først vil jeg ta en titt på læreplanen hvor IKT er en av fem grunnleggende ferdigheter i alle fag, sammen med det å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og å kunne regne. At IKT er en grunnleggende ferdighet er det ingen tvil om, men man kan spørre seg om ikke IKT burde vært et eget fag i tillegg. Når vi ser på fagene i læreplanen er de tildelt en viss tidsramme i grunnskolens ordinære fag-og timefordeling jamfør rundskriv
F-012-08. Her faller IKT utenfor, og dermed er det ingenting som forteller hvor mye man skal jobbe med digitale verktøy i skolearbeidet. Læreplanen viser heller ikke til noen konkrete verktøy eller programmer elevene skal kunne. Når man ser på kompetansemålene fra læreplanen i Heidi Albertsens artikkel, så synes jeg at mange av dem gir rom for store variasjoner. La oss for eksempel se på et mål i norsk etter 7. trinn hvor vi leser som følger: "Eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy"(UFD, 2006). Om sammensatte tekster står det i hovedområder for faget: "Sammensatte tekster omfatter tekster der lyd, språk og bilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen omfatter både tradisjonelle uttrykksformer som bøker, teater, film og aviser, og nyere, som musikkvideoer og nye digitale uttrykksformer"(ibid). Her er det utallige muligheter som kan utnyttes og implementeres i undervisningen, men hva burde vært likt for alle å lære seg? Som i ovennevnte sitat står det ofte i læreplanen at elevene skal utføre noe "ved hjelp av digitale verktøy". Da ville det kanskje vært en fordel om forslag til programmer og verktøy sto oppført.
Så hvilke digitale ferdigheter trenger lærerne når læreplanen er såpass åpen i forhold til tidsbruk og innhold?
Jeg har sett på noen kilder som kan hjelpe oss lærere til å forstå hvilke ferdigheter vi trenger. Som et utgangspunkt mener jeg at det vil være lurt å se på hva målet med skolegangen er, og se IKT i den sammenhengen. Da leser jeg i Kunnskapsløftets innledning at: "Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi."(UFD, 2006). Vi som lærere skal altså forberede elevene til å kunne klare seg selv i framtidig arbeidsliv og fungere ute i samfunnet generelt. Vi må dermed se på hvilke digitale ferdigheter som kreves i så måte. Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ola Erstad, har sett denne sammenhengen i sin definisjon av digital kompetanse: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2005, s.12). Seinere går Erstad nærmere inn på hva dette innebærer i følgende skjema(ibid, s.134):
Dette skjemaet mener jeg dekker mange ferdigheter vi som lærere må gi elevene våre, for at de skal kunne, som Kunnskapsløftet sier, møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Som nevnt sier Kunnskapsløftet også at opplæringen skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Dermed må vi gi elevene kunnskaper om hvordan man kan ta hånd om seg selv, og andre, i dataverdenen. Da kommer vi inn på holdningsarbeid og hvordan man skal oppføre seg på Internett. Morten Søby, forfatter av "Digital skole hver dag", har inkludert holdninger i sin definisjon av digital kompetanse: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, 2005, s. 8) Seinere konkretiserer han definisjonen: "Vi trenger ferdigheter i bruk av digitale verktøy og programvare, vi trenger kunnskaper om hvordan vi kan utnytte verktøyene for faglig utvikling, kreativ utfoldelse og berikelse, og vi trenger holdninger og retningslinjer som hjelper oss å være kritiske og digitalt dannede(ibid s. 36).
Delane i digital kompetanse og læringsprosessen (Søby, 2005, s.36)
Det er vanskelig å si konkret hva en lærer totalt sett trenger av digitale ferdigheter utifra å se på alle målene hvor læreplanen inkluderer bruk av digitale verktøy. Man kunne kanskje ønsket seg at læreplanen inneholdt en liste over forslag til verktøy og konkrete ferdigheter det skulle undervises i. Samtidig ser jeg faren med at den fort kan bli utdatert, i tillegg til at nye verktøy og ferdigheter kommer til. Det er lang tid mellom reformene om vi ser det gjennom dataverdenens øyne. Men en fristende tanke er en IKT-læreplan som blir oppdatert foran hvert skoleår. Klarer vi som lærere å formidle ferdigheter og kunnskaper, inspirere til kreativitet og legge til rette for dannelsen av gode holdninger, så gir vi elevene evne til å møte livets oppgaver og kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv.
-magnus
____________________________________________________________
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
St.meld.nr.30 (2003-2004), Kultur for læring, Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement.
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig frå:
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 10.10.2009]
UFD. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. [internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/Tema/Lareplaner/ [Lastet ned 10. 10. 2009]