søndag 2. mai 2010

Podcast til inspirasjon!

Gabcast! DKL104 GRUPPE1 RADIO SUPREME #5 - Podcast til inspirasjon!

Bruker du IKT i undervisningen? Vi vil her introdusere noen muligheter for deg! Vi har intervjuet tre ivrige lærere som benytter wiki, LMS og digitale tavler! Håper dette vil trigge din nysgjerrighet!

onsdag 31. mars 2010

Filmen vår: DET ER EN FIN DAG

Dette er resultatet av gruppe 1 sitt arbeid med Arbeidsoppgave 3, videoproduksjon:



Evaluering av videoprosjekt

Gruppa har samarbeidet veldig godt, vi har fordelt arbeidsoppgavene mellom oss og jobbet effektivt. Manusarbeidet var alle på gruppa involvert i, mens storyboard, lydeffekter, redigering og filming ble fordelt. Det var opprinnelig tenkt at to på gruppa skulle tegne storyboard, men vi fant ut at det ville bli mer helhetlig dersom én gjorde dette.

Etter samtale med en på gruppa, forsto jeg det som at alle helst skulle være involvert i filmingen. Det er vanskelig å få til når vi er nettstudenter og bor på hver vår kant. Tanken fra skolen, slik jeg forsto det, var at alle skulle filme litt hver og samle småklipp i Dropbox. Da tror jeg det ville blitt en rar film, uten særlig sammenheng og fire ulike videokvaliteter. Filmen vår baserte seg på én hovedrolle, og for oss ville denne arbeidsformen vært en umulighet.

Det som er ulempen nå er at kun én på gruppa har gjort seg erfaringer med filming. Alle har i forbindelse med øvingsoppgaver i den første leksjonen i videoproduksjon arbeidet med manus og storyboard. I den andre leksjonen fikk vi i øvingsoppgave å filme det vi laget i leksjon 1. Bare synd at det jeg laget da er vanskelig å filme. Hadde jeg visst det ville jeg ha laget et annet manus. Det har vært en negativ gjennomgangsmelodi i studiet at informasjonen vi får i leksjon 2 i emnene er noe vi burde hatt tilgjengelig samtidig med leksjon 1.

Når det er sagt var det moro å utarbeide et manus for så å se igjen det vi laget i en ferdig film.

- magnus

fredag 5. mars 2010

Gruppe 1 sin vurdering av avis-prosjektet



Gruppe 1 sin vurdering av sitt nettavis-prosjekt "I Tiden"

Hva synes vi om avisens helhetsinntrykk?
I skrivende stund er vi ikke helt fornøyde med helhetsinntrykket. Dette skyldes at verktøyet i PedIT antakelig ikke fungerer slik det skal, og vi får derfor ikke endret fonter og størrelser slik vi ønsker. Vi har imidlertid bedt om hjelp fra PedITsupport og regner med at alt vil se pent ut innen leveringsfrist.
Neste dag fikk vi svar fra PedITsupport som fortalte om problemer med formateringer som følger med når man limer inn fra andre programmer. Med litt knoting, prøving og feiling har vi fått på plass fonter i alle artiklene som er så godt som like hverandre. Oppsettet med ulike kolonnestiler synes vi ser bra ut. I den tredelte kolonnen valgte vi å legge Facebook-skjermkuttet mellom to bilder for å få symmetri.
Vi ser at artiklene våre kanskje bærer litt lite preg av å være nettavis-artikler, spesielt feature-artiklene våre som blir i lengste laget. Men vi tror likevel, med tanke på målgruppen vår, at artiklene vil tjene hensikten.
Vi synes vi har fått en god rød tråd gjennom artiklene, og at det er viktige saker vi har fått fram.

Hvordan fungerte arbeidsprosessen?
Vi er svært fornøyd med samarbeidsklimaet på gruppa, og fikk gjort veldig mye allerede på det første skypemøtet. På idémyldringsstadiet var det SKYPE som ble vår største utfordring. Ikke alle på gruppa fikk god nok lyd, så vi måtte bruke telefon i tillegg.
Underveis måtte vi gjøre noen justeringer i forhold til planene, men i det store og hele ble det slik vi planla. Skriveprosessen og tilbakemeldingene på hverandres arbeid gikk veldig smidig fordi alle er fleksible og setter produktet foran seg selv.

Var noen av sakene en utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom-plakaten?
Ett av intervjuobjektene ble det nødvendig å holde anonymt. Det hun hadde å fortelle, var av en slik karakter at det ville bryte med Vær-Varsom-plakaten å navngi henne, for eksempel punkt 3.1. Det ville gå ut over hennes datter, og hun ønsket selvfølgelig ikke dette selv heller.

Hva har vi lært av nettavis-prosjektet?
En del praktiske detaljer har vi fått med oss, f.eks. om hva som egner seg av fonter på nettsider. Vi har lært litt om sjangre og hvordan nettavisen skiller seg fra papiravisen, og vi fikk også repetert litt om å drive prosjektarbeid. Nettavisprogrammet til PedIT har vi også lært litt å kjenne. Programmeringen synes vi er litt vel tungvint, og ved bruk i undervisning ser vi for oss at læreren vil måtte bruke i overkant mye tid for å få nettavisen opp og gå. Man skal være ganske erfaren innen IKT for å kunne ta det i bruk, og særlig for å få til en avis som ser bra ut.

Heidi Albertsen
Ingebjørg Mikaelsen Lyster
Magnus Myran Rosnes
Bjørn Inge Skauen

torsdag 4. mars 2010

Journalist? Jeg?


Når jeg tenker journalist, så tenker jeg på en fyr, eller "fyrinne", som skriver med lysets hastighet mens folk prater. Mye. Og fort. Dær har’u ente meg lissom… De gangene det er min tur til å skrive referat på diverse møter så daler humøret kraftig. Hater det. Intenst. Jeg har nok med å høre på, om ikke jeg skal skrive i tillegg. Og hva bør jeg skrive ned av det som blir sagt? Opp gjennom skolegangen fikk jeg ofte høre at det var lurt å ta notater fra diverse timer og forelesninger. Men før jeg rakk å finne ut hva som var viktig å skrive ned, så hadde mennesket skravla i 5 minutter til. Hva sa du, sa du?

Så. Nettavisoppgave. Kult, tenkte jeg. - Fritt for å ta sporten! OL og greier, …lett! Hva sa du? Ikke sport nei. Greit. Intervjue folk ja… Here we go again! Featureartikkel: du skal beskrive kroppsspråk, stedet for intervjuet, ting som skjer under intervjuet, osv osv. Du skjønner hva jeg tenker nå, ikke sant? Riktig, nok med å HØRE PÅ sa jeg!

Plutselig: Tan-tarra-tan-ta! (fanfare) Thank God for videokamera! Takkær og… bukkær! Nå begynner tåka å letne litt her. Filme intervjuobjektet, så ser du alt du skal beskrive og hører alt som blir sagt i etterkant, så kan du i ro og mak skrive artikkelen. Du trenger ikke notere noen verdens ting. Stillhet. Tenkepause. Jubel! Og litt: olé-olé-olé-olé.

Thank you, and goooood night!!

- magnus

Å skrive for web


To tekster
:

Vague and verbose:
Endre bredden på kolonner

Nå er jeg sikker på at du husker frå innledningskapitlet vårt at kolonne er den stolpen som går nedover på regnearket. (Rad går bortover.;-) Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen. I Excel har du muligheten til å gjøre mange spennende valg. Du kan for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter. En måte som en av sekretærene våre alltid bruker er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter går hun til valg på menylinja. Her velger hun Format, det fører til at hun får ned en rullegardin der hun velger kolonne, og til slutt klikker hun på Beste tilpasning. Det hun vet at hun oppnår da, er at kolonnen tilpasser seg og hun får akkurat nok plass til den lengste kolonneteksten i kolonnen. En annen måte som bror min bruker er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler, for eksempel mellom kolonne C og D, det han oppnår da er at musepekeren endrer fasong og han tar tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere, alt etter hva han ønsker for kolonnen. Den siste metoden vi skal ta for oss her, er den jeg personlig foretrekker, jeg dobbeltklikker på streken mellom to kolonnetitler, og får da som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning. Det er i grunnen nok å presentere tre metoder, men det er helt i orden om du finner din egen metode for å endre kolonnebredden.

Concise and factual:
Endre kolonnebredde i Excel

Her er 3 ulike metoder:

1. Dobbeltklikk på streken mellom to kolonner.
2. Sett musepekeren mellom 2 kolonnetitler, hold venstre museknapp nede og før kolonnen dit du vil.
3. La markøren stå i cellen du vil endre bredde på, gå til menylinjen og trykk valg->format->kolonne->beste tilpasning.

- magnus

mandag 1. mars 2010

DKL104 GRUPPE1 RADIO SUPREME

Gabcast! DKL104 GRUPPE1 RADIO SUPREME #3 - DKL104 GRUPPE1 RADIO SUPREME - A1 - Hørespill: Sosiale medier som pedagogisk verktøy på barnetrinnet

Diskusjon mellom rektor, en lærer FOR og en MOT bruk av sosiale medier i skolen på rektors kontor.



Dette er det endelige resultatet etter vår gruppes arbeid med radio, podcast og gabcast. Trykker du på overskriften så kommer du direkte til bloggen for vår radiokanal "Radio Supreme". Jeg synes det var kult å få laget et eget "skin", altså utseende, til radiospilleren. For å kunne laste opp bildet i gabcast måtte det ha et visst format. Det måtte være et jpeg-bilde og ha 150*76 piksler. Jeg startet med å lage designen i "Paint" og lagret det som jpeg. Så lastet jeg opp bildet i et nettbasert bilderedigeringsprogram som heter picnik, hvor en funksjon lar deg legge inn nøyaktig antall piksler. Programmet finner du på picnik.com. Da det var gjort var det bare å laste opp bildet i gabcast og vips så hadde vi en fet radiokanal! :-)

-magnus

søndag 31. januar 2010

Internett + skole = Frihet (og sant)


I dette studiet jobber vi jo alltid sammen via nettet. Dette semesteret skal vi ha fokus på prosjektarbeid. Allerede nå har vi lært oss nok verktøy til å få dette til, og flere er i vente. Gjennom Google Docs kan vi sammen lage bla. a. dokumenter og presentasjoner i samtid. Mens vi arbeider bruker vi Skype hvor vi snakker sammen om oppgavene. Nå har vi også stiftet bekjentskap med Pamela Cam Recorder, eller ”hu Anderson” som vi kaller henne, som gir oss mulighet til å gjøre opptak av samtalen. I forbindelse med Arbeidskrav 1 brukte vi dette til å lage et hørespill. Opptaket bearbeidet vi i lydredigeringsprogrammet Audacity.

I leksjonen til arbeidskravet lærte vi også å bruke Dropbox hvor man kan dele alle slags filer med andre på nettet. Jeg opprettet en mappe og sendte invitasjon til de to andre på gruppa. Det opprinnelige opptaket og bearbeidelsen som vi konverterte til mp3-fil ble lagt i mappen jeg opprettet i Dropbox, og vips så hadde alle tilgang til de samme filene. I det nevnte hørespillet tok vi som sagt opp hele greia i Skype. Men vi kunne også lest inn replikker hver for oss i Audacity og seinere limt sammen replikkene fra alle tre der. Da ville Dropbox vært til stor hjelp, fordi vi kunne ha samlet alle replikkene i samme mappe, for så at en på gruppa satt det sammen.

Så for å tenke litt videre… Hvorfor ikke benytte denne måten å jobbe på i skolesammenheng også? Jeg tenker spesielt på videregående skoler, da elevene gjerne bor lengre fra hverandre. Ved prosjektarbeider ville elevene fått en helt annen frihet og fleksibilitet. Man er ikke avhengig av å møtes for å arbeide, heller ikke å jobbe med oppgaven samtidig. Det gir en stor fordel dersom ikke balletten og fotballtreninga er på samme tid. Ikke sant?

-magnus